Jeg kunne sikkert ha tordnet lenge og vel om Lånekassen.
Men, akkurat nå søker jeg deres vennskap, for en mulig sponsoravtale og er derfor spesifik. Det jeg syns er mest ubehagelig med dem er jo at de skal ha pengene tilbake.
Jeg har kontaktet dem med en epost, hvor det sto at jeg ville få svar i løpet av fire dager.
Det er nå en uke siden, men jeg er på ingen måte sår på grunn av dette.
Det jeg henger meg opp i er svaret: Mitt spørsmål var av en slik karakter at en saksbehandler måtte se på det. Og det kom derfor til å ta lengre tid.
Hæh?
Avdelingens Magic 8-ball er ødelagt? Når andre spørsmål tydeligvis blir besvart av andre enn saksbehandlere, lurer jeg naturlig nok på hvem eller hva slags innretning det er som brukes til vanlige henvendelser.
onsdag 16. desember 2009
tirsdag 15. desember 2009
Flotte klær
Her finnes ingen benklær. Men hvem trenger vel bukse når man har så tøff t-skjorte?
Sjekk lenken
Nerderklær
Min gravstein
Jeg har ikke nødvendigvis lagt for mye tanke i det, men jeg kom på hva det skal stå på min gravstein. Ikke dato altså, den slags lefler jeg ikke med. Men utover navn skal det jo stå en ting, et slags motto eller siste budskap fra de rundt deg. Hvil i fred er her en klassiker. Jeg lurer på om det står " Ta det lungt" på svenske gravsteiner?
Jeg velger meg et slags siste buskap fra meg.
Om jeg skal spise penicillin i noe land håper jeg at det er et engelskspråklig land.
Det som skal stå på min gravstein gjør seg nemlig best på engelsk.
Her følger
Jeg velger meg et slags siste buskap fra meg.
Om jeg skal spise penicillin i noe land håper jeg at det er et engelskspråklig land.
Det som skal stå på min gravstein gjør seg nemlig best på engelsk.
Her følger
Frøken So and So
1983-
I'm versatile - you're just crazyfredag 27. november 2009
Nå kommer lovet torden....
Jeg har en iboende skepsis til fagfolk.
Da spesielt tannleger og frisører. Det er de to eneste profesjonene som beskjeftiger seg med kroppen, som kan finne det for godt å rakke ned på stellet av nevte korpus.
-Nei, jeg bruker ikke tanntråd. Og jeg er på ingen måte klar over hvor sinnsykt det høres ut for en tannlege. Men, jeg kan gjette meg til noe av tankene som fyker gjennom sadistens hode.
Jeg føler meg tvunget til å lyve. Men, ikke sånn helt. Jeg kan ikke vise til træler på hendene grunnet overstadig bruk av tanntråd, og vet at han ikke vil tro meg.
Hvis man sier av og til eller innimellom er man på trygg grunn føler jeg.
Felles for tannlegene og frisørene er også at de krever en betraktelig sum penger for sine patroniserende "nå-gjør-vi-det-vi-kan-med-det-lille-vi-har"-blikk og småkjeft.
Frisørene har sin egen "tanntråd".
Nemlig, hårkuren. Og heldigvis for meg, som er så uheldig at det ser ut som håret har vært pakket inn i en sælbuvott hvor to kråker har både pult og sloss, så er denne hårkuren mulig å få kjøpt. De koster et sted mellom ett og to frisørbesøk. Men, gjennom sitt regime av blikk, tomprat og lys som tar bort alt av livsgnist og lar rødmusset være igjen, er jeg tilstrekkelig rokket i min tro på meg selv og min skalle. Jeg er like ved å kjøpe den.
Stort sett klarer jeg å la være. Finner på en eller annen unnskylding om hvorfor jeg må skynde meg, og derfor må bare betale fort-fort-fort. På denne måten slipper jeg å se den dømmende skuffelsen hos fagpersonen. Blikket som lyser at hun syns at dette med hår er nytt for meg, at om håret mitt var en hest ville den ha blitt avlivet grunnet vanskøtsel og at jeg bent frem ikke fortjener hår.
Hårkuren ,som jeg vet kommer opp, gjør også at jeg velger klokelig å holde kjeft om hvor forferdelig tilstanden er på toppen etter at hun har fønt,klipt og stylet. Jeg vet skuffelsen som kommer dersom jeg potensielt ikke klarer lure meg unna salgsforsøket på hårkur, og tør dermed ikke tenke på hvilken skandale det ville fordre dersom jeg viste mine ekte følelser rundt faget prestert i lokkene.
Jeg er nemlig en tanke konfliktsky. Hvorfor ellers skulle jeg tordne om dette,anonymt, på internett?
De tar pengene våre og får oss til å føle oss ille. Jeg håper på et nulloppgjør for Fagforbundet neste vår!
Da spesielt tannleger og frisører. Det er de to eneste profesjonene som beskjeftiger seg med kroppen, som kan finne det for godt å rakke ned på stellet av nevte korpus.
-Nei, jeg bruker ikke tanntråd. Og jeg er på ingen måte klar over hvor sinnsykt det høres ut for en tannlege. Men, jeg kan gjette meg til noe av tankene som fyker gjennom sadistens hode.
Jeg føler meg tvunget til å lyve. Men, ikke sånn helt. Jeg kan ikke vise til træler på hendene grunnet overstadig bruk av tanntråd, og vet at han ikke vil tro meg.
Hvis man sier av og til eller innimellom er man på trygg grunn føler jeg.
Felles for tannlegene og frisørene er også at de krever en betraktelig sum penger for sine patroniserende "nå-gjør-vi-det-vi-kan-med-det-lille-vi-har"-blikk og småkjeft.
Frisørene har sin egen "tanntråd".
Nemlig, hårkuren. Og heldigvis for meg, som er så uheldig at det ser ut som håret har vært pakket inn i en sælbuvott hvor to kråker har både pult og sloss, så er denne hårkuren mulig å få kjøpt. De koster et sted mellom ett og to frisørbesøk. Men, gjennom sitt regime av blikk, tomprat og lys som tar bort alt av livsgnist og lar rødmusset være igjen, er jeg tilstrekkelig rokket i min tro på meg selv og min skalle. Jeg er like ved å kjøpe den.
Stort sett klarer jeg å la være. Finner på en eller annen unnskylding om hvorfor jeg må skynde meg, og derfor må bare betale fort-fort-fort. På denne måten slipper jeg å se den dømmende skuffelsen hos fagpersonen. Blikket som lyser at hun syns at dette med hår er nytt for meg, at om håret mitt var en hest ville den ha blitt avlivet grunnet vanskøtsel og at jeg bent frem ikke fortjener hår.
Hårkuren ,som jeg vet kommer opp, gjør også at jeg velger klokelig å holde kjeft om hvor forferdelig tilstanden er på toppen etter at hun har fønt,klipt og stylet. Jeg vet skuffelsen som kommer dersom jeg potensielt ikke klarer lure meg unna salgsforsøket på hårkur, og tør dermed ikke tenke på hvilken skandale det ville fordre dersom jeg viste mine ekte følelser rundt faget prestert i lokkene.
Jeg er nemlig en tanke konfliktsky. Hvorfor ellers skulle jeg tordne om dette,anonymt, på internett?
De tar pengene våre og får oss til å føle oss ille. Jeg håper på et nulloppgjør for Fagforbundet neste vår!
mandag 16. november 2009
Jeg visste det var en grunn til at jeg flyttet til Trondheim!
Dette er den mest fantastiske uken noen sinne! Og jeg innså det først nå! I Norges største landsby spiller to av mine favorittband. Og jeg skal på begge. Ahhh....Magisk. Harabaldet begynner med Motorpsycho i Verkstedhallen på Svartlamoen. Og den sitrende entusiasmen får akkurat lagt seg før uken avsluttes med trash-gras på Credo, søndag, med HGH . Det er så fint! Kom kom!
søndag 15. november 2009
Slike katter som snakker rart
Jeg har en stund unngått internett som rekreasjon da jeg har forlest meg på nettaviser på jobb. Men, jeg har dette til tross fått med meg at andre syns at slike LOLkatter er hysterisk morsomt. Må innrømme at jeg ikke helt ser sjarmen. Denne lille tegneserien syns jeg dog var helt fantastisk. Den er fra serien abstrusegoose
Her er den mange timer nerdete lesning
Abonner på:
Innlegg (Atom)